Da skjedde det; midt ute i ingenmannsland (det ligger en forlatt landsby ca en km bak oss), stopper bussen! Lite visste de unge damene om at dette slettes ikke var en matpause, men at bussen hadde kapitulert! Da det hadde gaat en time og vell saa det, begynte de aa innse at dette kunne ta ei stund. Derfor bestemte de unge damene seg for aa gaa en tur paa den ode landeveien (mens de litt vemodig nynnet paa "den glade vandrer"). De hadde ikke gaatt langt for de oppdaget en hau med knuste olflasker som forsopplet det uberorte (hvis en ser bort fra den nybygde motorveien) landskapet.
Den tidligere soppelkvinnen Eirin, tok dette meget ille opp og holdt paa aa gaa av skaftet= gaa ut for stupet!
Heldigvis kom life- saveren Karen og dro henne opp fra avgrunnnen.
De vandret videre paa den ode landeveien da Karen plutselig utbryter; "jeg fant, jeg fant, jeg fant en shorts!" Den var i en noe ubrukelig tilstand, derfor ble den lagt pent ned der hun fant den.
Da de hadde vandret enda et stykke utbryter Eirin; "jeg fant jeg fant, jeg fant en sko!"
bare med en liten stopp for aa se om de kunne finne ut hva som var galt med bussen.
Det gjorde de ikke, og fant derfor heller igjen sin plass inne paa bussen. Og har ikke bussen blitt reparert, saa er de der vell ennaa...(Hvis noen lurer paa hvordan denne historien endte, saa ble vi etter tre timer hentet av en ny buss!;) Det er noe begrenset hvor mye det er aa finne paa naar en er havarert i "odemarken", hehe, og som dere ser, kommer vaar barnslige og pedagogiske side frem i situasjoner som dette! Det har vi oppdaget flere ganger paa denne turen! ;) )
Nedenfor kommer oppdatering fra den forste uka i Peru.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar